Du ser jo s frisk ut!

  • 16.10.2017 - 21:06

Kan du prve forestille deg at du har en kraftig influensa der hele kroppen verker, det brenner i huden nr du tar p deg klr. Kroppen fles lammet, bena vil ikke helt holde deg oppe. Du er svimmel og hodet suser, det fles som du gr med en trang hjelm. ynene svir s mye at det er et slit holde de oppe, tankene str stille for hodet kjennes ut som det er satt p pause. Men du kan ikke hvile, ikke legge deg nedp. For gjr du det klarer du ikke komme deg opp igjen. Barnet ditt er enda sykere enn deg, og det er du som m pleie henne, hele dagen. Du fr ingen pause, for denne "influensaen" gr ikke over. Den er der hver dag, hele uka, hver uke, hver mned. Du starter dagen med dra deg opp trappa til ditt syke barn, hjelpe henne til vkne. Massere vonde deler av hennes kropp mens din egen verker som du skulle ha ftt juling. Du kan ikke gi deg, for det er barnet ditt det gjelder, hun er syk, og du er det viktigste hun har. Du kobler til intravens vske, drar deg ned trappa igjen og prver lage mat som ikke gjr henne kvalm, som hun orker tygge, og som er nrings tett nok. Slik gr det meste av dagen, og innimellom forsker du gjre noe meningsfylt med henne. Noe som ikke er slitsomt, ikke krever mye lys eller lyd, og som er gjennomfrbart. Dette er hverdagen, dette er livet vrt, hver dag. Sndag, onsdag, fredag...det spiller ingen rolle. Dagene svmmer inn i hverandre. Noen f ganger orker jeg g ut av huset, men da kun hvis noen er hjemme og gjr samme jobben med min datter. Det blir alltid min mann, som igjen vil si at vi veldig sjeldent kan gjre noe sammen. En liten tur ut, en kaffe med en venninne eller en sammenkomst krever ukesvis planlegging. Jeg kan ikke gjre noe annet enn hvile i dagevis i forkant, det samme gjelder dagene etter. Det koster alt av energi og klare det, og da nsker jeg og fle meg fin! Sminke meg, ta p noen fine klr. Bakdelen da er jo at alle syns du ser s frisk ut. Men skal jeg komme som jeg er? Pysj, fett hr, svarte ringer under ynene og blek? Jeg nsker ikke det, nsker ikke noen sympati blikk for hvor sliten jeg ser ut. Jeg vil fle meg normal, om s bare for noen timer. Det vraket som kommer hjem, sover i dagesvis etterp er det kun mine hjemme som ser. Sykdom har mange ansikter, og mange er ikke lette og se. Jeg vet at usynlig sykdom er vanskelig forst og vanskelig se for de som ikke selv lever med det. Vi som lever med det fler ofte vi m overbevise leger om hvor syke vi er, da nsker vi heller ikke overbevise de rundt oss om det, men det betyr ikke at sykdommen ikke er der, for det er den i aller hyeste grad:):

 

Iris Anti

16.10.2017 kl. 21:55
Dette er s sykt trist, men det er ogs desverre snn det er. Jeg fikk hre at da jeg skulle sykemelde meg etter at jeg hadde truffet veggen at jeg mtte se s jvlig ut som jeg bare kunne. Jeg skulle ikke se frisk ut p noen mte. Tenker at det er helt absurd, det gjr liksom noe med deg. Kan man ta fine bilder av seg selv uten at noen skal komme med en kommentar? Jeg har heldigvis innsikt og kunnskap nr det kommer til dette, og god erfaring. Jeg vet at man ikke skal dmme helsen ut i fra hvordan man ser ut. Dette m snu. <3 Klem
Kampenforlivet

Follow Norske blogger

Kontakt meg

kampenforlivet@epost.no

Flg meg

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits