hits

Hun gjorde det umulige mulig!

  • 17.06.2018 - 15:27

For bare 5 mneder siden var dette utenkelig, dagens tffeste kt var da og g ned trappen. Dette viser at hvis det ikke er umulig, s er det mulig!

Kampen tilbake til livet er ikke en enkel oppgave, men vi vinner til stadig  hverdagskamper som viser at hvis noe ikke er umulig, kan man klare det! Det krever en god porsjon stpvilje, konsekventhet, mot og ikke minst troen p at dette skal vi f til. Nesten hele 2017 ble tilbrakt i senga for min datter Viktoria, uten evne til klare bevege seg, spise, snakke eller hre lyder. I januar i r begynte hun opptrening igjen, bde mentalt, fysisk og psykisk. 5 minutters rolig gange p tredemlla annen hver dag var det hun klarte da. Musklene var blitt s svake at de knapt klarte holde henne oppe, de dirret og skalv, kroppen ristet og kvalmen og svimmelheten reiv tak i henne. Men n turte vi tenke annerledes p det enn fr, vi var ikke redde for "tilbakefall" av ME sykdommen, og la vekk tanker om at man mtte hvile i etterkant og at treningen kom til sl henne tilbake i dagesvis etterp. Vi tenkte normalt p det, som om at en frisk person hadde ligget stille i 1 r og skulle begynne trene igjen. S klart ville musklene vre svake, s klart ville kroppen skille ut masse adrenalin som ville gi skjelvinger og kvalme, det er helt naturlig! Det er kroppens mte respondere p etter s lang tid uten bevege seg. Vi feiret alle sm minutter, og kte p for hver uke. S startet hun tye en stiv kropp, annen hver dag tying og annen hver dag med g. Etter noen uker la vi inn vekttrening for styrke de store muskelgruppene. Alt dette var en voldsom pkjenning for kroppen, men vi tviholdt p fokus om bedring, mestringsflelsen kte om kapp med hva hun fikk til og kun klarte seg uke etter uke med en bedring hele veien. 

Den fysiske utfordringen ble allikevel de enkleste. Nr man har kjent p s mange vondter, slitenhet og hjernetke i s lang tid blir den ikke borte p et blunk. Utfordringene har vrt mange, og de strste er nr hun kjenner p gamle smerter som trigger den gamle flelsen hun hadde p sitt sykeste. Da trenger hun hjelp til stoppe disse tankene, styre de over p at "dette er normalt, dette gr bra, du gjr en fantastisk jobb!" Det er ikke alltid like lett for en jente p snart 16 og heie frem seg selv, tro p det og "gutse" videre. For henne ble det viktig finne sin egen drivkraft. Dansen var hennes lidenskap fr hun ble syk, og hun har "danset" i hodet sitt hele veien mens hun var syk. For bare 2 mneder siden begynte hun trene p danseklubben sin igjen, og tanken om konkurrerer igjen har vrt der. Hun hadde s lyst forske seg p den siste dansekonkurransen fr sommeren, og mlet var bare fullfre frste danserunde. Det komme deg videre til semi finale og finale hadde bde hun og treneren ingen mlsettning om, den l for langt fremme enda. Forrige helg viste hun igjen hva pgangsmot og drivkraft kan gjre. Hun danset seg videre til semifinale, og kom til finalen i begge sine dansegrener Freestyle discojazz og slow dance. Underveis mellom danse rundene var hun s sliten at jeg tenkte at n trekker hun seg. Men vi coatchet, roet ned alle tenker og fokuserte p hvor sykt bra dette var. Hun visualiserte seg tilbake til nr energien tidligere var p topp, pustet seg gjennom en andpusten kropp som rett og slett "bare" ikke har trent tilbake god kondis enda;-) 

 

Denne jenta er rett slett en rtass, et bevis p at det gr ann! Man kan bli frisk igjen av kronisk sykdom. Jobben dit er tff, men s verdt det nr livet er tilbake:)

Charlotte

25.06.2018 kl. 09:43
Vr forsiktig!:) Jeg gikk p LP-kurs i 2014 og trodde jeg ble mye friskere/i perioder flte jeg meg nesten frisk. Etter ha visualisert, presset meg, overhrt symptomer (samme tankegang som at anpustenheten er nok bare at jeg er drlig trent osv), i 8 mnd, s kom alle ME-symptomene tilbake i full kraft. Jeg er enda drligere enn jeg var fr kurset i 2014, s for meg ble det veldig dyrekjpt. I ettertid ser jeg at jeg presset meg alt for hardt og at bedringen i stor grad nok skyldtes et langvarig adrenalinrush. Jeg lrte fine teknikker p kurset og mange av de bruker jeg fremdeles i dag, men vr vken og ikke overstyr en kropp som skriker etter hvile. Hper deres bedring er reell og at dere ikke havner i samme situasjon<3 Ta vare p jenta di og deg selv, alt godt!:)

Kampenforlivet

28.06.2018 kl. 13:27
Charlotte: Takk for det, vi tar veldig godt vare p oss selv og har ikke tro p at "tilbakefall" er noe som ligger i fremtiden. Veldig trist at du ikke hadde bedring lenger, men har du tatt kontakt med LP instruktren ang dette? Man kan jo komme tilbake p kurs nr man vil som observatr, kanskje det vil hjelpe? Hper s klart ikke at vi havner i samme situasjon, og vi er nye med ikke overse symptomer, noe som LP ikke er. Vi jobber heller med ta oss selv til en annen flelse eller situasjon nr vi befinner oss i grfta. Det handler om bryte ut av mnsteret, ikke bli sittende i situasjonen, alts ikke overse symptomene. Jobben er stor og til tider krevende, menvi har trua og er p sporet:-)
Kampenforlivet

Follow Norske blogger

Kontakt meg

kampenforlivet@epost.no

Flg meg

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no