hits

Hvor hadde vi vrt uten dette?

  • 28.06.2018 - 14:25

Skal vi satse p livet eller lre oss leve med dritten?

Litt snn fltes det valget vi hadde, da vi helt alene satt s p hvordan vr datter visnet vekk fra livet. Vi satset, og satser fortsatt. Det fantes ingen andre alternativer for oss. For hvordan skal du kunne st i at du skal fortelle 15 ringen din at: "Dette blir du ikke frisk av, men du kan lre deg leve med det?" Vi nsket ikke st i det, vi nsket gi vr datter hp, et reelt hp om at dette kommer til bra, dette skal vi klare sammen!

De siste dagene har jeg vrt observatr mens min datter har tatt sitt egen Lightning Prosess kurs. Det er 7 mnd siden jeg tok kurset, og for meg var det godt vre der igjen, f repetert alt en gang til og igjen kjenne p troen p at dette vil ordne seg. Det var sterkt sitte bak se mitt eget kjre barn jobbe seg gjennom alle teknikkene, oppdage seg selv og se at hun er klar for livet igjen med en god porsjon kunnskap i verktys kassa si. I lpet av disse dagene har jeg snakket med fortvilte prrende til unge mennesker som hadde mistet hpet om at livet igjen ville smile til dem. Flere av de som var p kurs hadde ME diagnose, godt og grundig utredet over flere r. Hvilken hjelp hadde disse ftt? Hvilket hp hadde de ftt? Mestringskurs: Dette blir du ikke frisk av, dette m du lre deg leve med. Hvile nr man kjenner symptomer, ikke gjre mer enn 70% av hva kroppen tler:  hele tiden kjenne etter, sjekke kroppen for symptomer, hva tler jeg, hva tler jeg ikke? Vente p en kur: Hvor lang tid tar dette? Nr kommer denne kuren, eller kommer den noen gang?

 Felles for de fleste jeg snakket med var fortvilelsen over at de hadde blitt tatt fra et reelt hp om bli frisk det vrste. Etter kurset hadde alle ftt hpet tilbake, alle var de klare for jobbe med alt de hadde lrt, klare for ta tak i seg selv og beholde troen p de blir friske igjen. 

Hvor hadde alle disse menneskene vrt uten at de fikk tilgangen til denne informasjonen? Hvor hadde de vrt et halvt r fra n? Flere hadde kanskje fremdeles famlet i mrket, lett etter hjelp og mistet hpet. Jeg vet at min datter mest sannsynlig fremdeles hadde ligget p sitt mrke rom, i enda verre forfatning. Det er mange skeptikere der ute, og det forstr jeg. Mange har ikke hatt effekt av dette, det kan jeg ogs forst. Det jeg ikke forstr er hvorfor ikke alle skal kunne f tilgang til denne informasjonen, slik at de selv kan velge om de vil satse p dette eller ikke. se alle smilende glittrende ynene som gikk fra kurset i gr gir meg en snn glede. Jeg er s sikker p at livet vil komme tilbake for de ogs:-)

Hun gjorde det umulige mulig!

  • 17.06.2018 - 15:27

For bare 5 mneder siden var dette utenkelig, dagens tffeste kt var da og g ned trappen. Dette viser at hvis det ikke er umulig, s er det mulig!

Kampen tilbake til livet er ikke en enkel oppgave, men vi vinner til stadig  hverdagskamper som viser at hvis noe ikke er umulig, kan man klare det! Det krever en god porsjon stpvilje, konsekventhet, mot og ikke minst troen p at dette skal vi f til. Nesten hele 2017 ble tilbrakt i senga for min datter Viktoria, uten evne til klare bevege seg, spise, snakke eller hre lyder. I januar i r begynte hun opptrening igjen, bde mentalt, fysisk og psykisk. 5 minutters rolig gange p tredemlla annen hver dag var det hun klarte da. Musklene var blitt s svake at de knapt klarte holde henne oppe, de dirret og skalv, kroppen ristet og kvalmen og svimmelheten reiv tak i henne. Men n turte vi tenke annerledes p det enn fr, vi var ikke redde for "tilbakefall" av ME sykdommen, og la vekk tanker om at man mtte hvile i etterkant og at treningen kom til sl henne tilbake i dagesvis etterp. Vi tenkte normalt p det, som om at en frisk person hadde ligget stille i 1 r og skulle begynne trene igjen. S klart ville musklene vre svake, s klart ville kroppen skille ut masse adrenalin som ville gi skjelvinger og kvalme, det er helt naturlig! Det er kroppens mte respondere p etter s lang tid uten bevege seg. Vi feiret alle sm minutter, og kte p for hver uke. S startet hun tye en stiv kropp, annen hver dag tying og annen hver dag med g. Etter noen uker la vi inn vekttrening for styrke de store muskelgruppene. Alt dette var en voldsom pkjenning for kroppen, men vi tviholdt p fokus om bedring, mestringsflelsen kte om kapp med hva hun fikk til og kun klarte seg uke etter uke med en bedring hele veien. 

Den fysiske utfordringen ble allikevel de enkleste. Nr man har kjent p s mange vondter, slitenhet og hjernetke i s lang tid blir den ikke borte p et blunk. Utfordringene har vrt mange, og de strste er nr hun kjenner p gamle smerter som trigger den gamle flelsen hun hadde p sitt sykeste. Da trenger hun hjelp til stoppe disse tankene, styre de over p at "dette er normalt, dette gr bra, du gjr en fantastisk jobb!" Det er ikke alltid like lett for en jente p snart 16 og heie frem seg selv, tro p det og "gutse" videre. For henne ble det viktig finne sin egen drivkraft. Dansen var hennes lidenskap fr hun ble syk, og hun har "danset" i hodet sitt hele veien mens hun var syk. For bare 2 mneder siden begynte hun trene p danseklubben sin igjen, og tanken om konkurrerer igjen har vrt der. Hun hadde s lyst forske seg p den siste dansekonkurransen fr sommeren, og mlet var bare fullfre frste danserunde. Det komme deg videre til semi finale og finale hadde bde hun og treneren ingen mlsettning om, den l for langt fremme enda. Forrige helg viste hun igjen hva pgangsmot og drivkraft kan gjre. Hun danset seg videre til semifinale, og kom til finalen i begge sine dansegrener Freestyle discojazz og slow dance. Underveis mellom danse rundene var hun s sliten at jeg tenkte at n trekker hun seg. Men vi coatchet, roet ned alle tenker og fokuserte p hvor sykt bra dette var. Hun visualiserte seg tilbake til nr energien tidligere var p topp, pustet seg gjennom en andpusten kropp som rett og slett "bare" ikke har trent tilbake god kondis enda;-) 

 

Denne jenta er rett slett en rtass, et bevis p at det gr ann! Man kan bli frisk igjen av kronisk sykdom. Jobben dit er tff, men s verdt det nr livet er tilbake:)

Kampenforlivet

Follow Norske blogger

Kontakt meg

kampenforlivet@epost.no

Flg meg

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no