hits

Jeg er klar for deg!

  • 31.12.2017 - 16:14

Da jeg startet denne bloggen delte jeg alle mine innlegg p de ulike ME forum jeg fulgte p nettet. Flere av mine flgere var ME syke, eller prrende til ME syke. I de frste mnedene av bloggingen hadde jeg mye p hjertet, mye frustrasjon og mye sorg. Jeg stanget i veggen og klarte ikke finne min vei videre, jeg skte etter forstelse og omtanke for hvordan vi hadde det.  Tilbakemeldingene kom i ulik forpakning, de fleste gode og fulle av omtanke og forstelse. For det er virkelig snn, at fr man har sttt i lignende situasjon selv er det vanskelig  forst. Jeg har full forstelse for det, og de som har stttet oss og vrt rlige p at det er vanskelig sette seg inn i hvordan vi har det, men at de er der, har vrt godt. Det er vanskelig forst hvorfor man ikke kan komme p besk som tidligere, eller at vi ikke lenger bare kan ta oss en tur. For oss har spontane besk og for mye sty resultert i en utrolig mye sykere jente, som ble ute av stand til kommunisere eller spise. Energien til overs til forklare dette for omverdenen har ikke vrt der, vi har heller mtte leve slik som var best der og da, og det resulterte i ensomhet og lite kontakt med familien. Til gjengjeld ser vi n at den tiden var viktig, bde for meg og for ungene. Srlig for Viktoria som gikk fra vre en aktiv jente, til ikke fungere i det hele tatt.

Vi har brukt de siste to rene p prve f livet tilbake. Tilbake til disse to glade energibuntene av noen barn!

Jeg har mtte tatt noen valg p veien. Det frste jeg gjorde var slette meg fra alle ME forum p nett og Facebook. Det er synd dette ikke kunne vre et sted for felles forstelse og penhet rundt ulike mter bli frisk p. S fort jeg skrev et innlegg om at jeg valgte Lightning Process som min vei tilbake til livet, hagglet det inn med stygge kommentarer, pstelser om at jeg ikke kunne ha "ekte" ME hvis jeg trodde dette kunne gjre meg frisk. Hvis jeg var s dum at jeg ville forske dette p mine barn i tillegg, var dette omsorgssvikt og ungene kom til bli sykere. Vr sannhet er at p kun 5 uker er vi p god vei til et liv uten sykdom, og ME symptomene forsvinner mer for hver dag. Ly jeg da om ME  sykdommen min? Latet jeg som at de siste 12 rene av livet mitt var et helvete? Latet jeg som at ungene mine var syke ogs, og at all diagnotisering og sykehusopphold som gav klar ME diagnose bare var pfunn? S klart ikke! Jeg kjenner n til hundrevis av mennesker som har vrt like syke, og sykere enn oss. De er friske i dag, og fullt opptatt av leve livet sitt til det fulle. De hadde ogs "ekte" ME, men valgte tenke at det finnes en vei ut av det. Jeg fr s lyst rope ut om denne mten bli frisk p, i full respekt av de som dessverre ikke har blitt friske, s tror jeg det er verdt et forsk. Men alle sinte kommentarer stopper meg,  jeg orker ikke lenger energityver og mangel p respekt. Det viktigste er at vi selv har funnet vr vei, vi har akkurat startet p den og veien er lang og vi er ikke i ml. Vi holder fokus p dette, og hpet er at jeg allikevel kan n noen der ute som tr prve seg i samme retning for f livet tilbake. 2018 skal bli et fantastisk r, med utfordringer, oppturer og sikkert noen nedturer. N har jeg verktyene i sekken til ikke falle tilbake, ikke dette sammen men fortsette krabbe meg mot mlet. Jeg er sterkere enn noen gang, og alle de andre fantastiske menneskene som har gtt denne veien er der som stttende fjell. Ingen rikker seg fr vi har ndd toppen, n kan jeg se den klart og tydelig. Det er bare jeg som kan n den, jeg som m jobbe meg opp dit. Det skal jeg klare!

Velkommen 2018! Jeg er klar for deg!

Hne forberedelser, neglelakk og champis p kjl

  • 30.12.2017 - 21:44

Her p hytta er vi klare for morgendagen, uten stress eller mye tid brukt p forberedelser. Kalkunen er smurt inn med smr og krydder, i kjelen smkoker innmaten med grnnsaker til morgendagens kraftsaus. 

Jentene lakker negler, skravla gr og akkurat n er frkna mi akkurat som andre jenter p hennes alder.

Eldstemann har reist hjem igjen, og skal feire dagen sammen med venner. Det gleder mammahjertet at han n er spass mye bedre at ungdomstiden kan nytes igjen, fest og morro hrer jo med i den alderen:-)

Jeg bretter opp ermene for 2018, herfra kan det bare g oppover! 2017 har vrt tffere enn jeg flte jeg klarte komme meg gjennom. Det har vrt mange tunge dager, jeg har gtt fra hp til fortvilelse, dyp sorg til glede. Jeg unner ingen g gjennom det vi har gjort, men vi har i alle fall lrt at livet ikke er for pyser! Ingenting tas lenger for gitt, og vi er mer oppmerksomme p livets sm gleder n enn tidligere.

Med denne p kjl kan 2018 bare komme. Du klarer ikke ta meg lenger!

Jeg str i et veiskille...

  • 29.12.2017 - 19:20

I dag vknet jeg til en helt nydelig himmel, en trolsk stemning og bestemte meg for at jeg skal gjre denne dagen like fantastisk som den ser ut. Frem til n har den vrt akkurat det. Fylt med glede og latter, ute grilling av bde plser og marsmallows, en magisk himmel og glade mennesker som nyter hvert sekund av det dagen har by p.

Jeg fler vi str i et veikryss n, vi har krysset den og er p vei i en god retning. Min datter har fremdeles piccline (sentralt venekateter) som hun har ftt vske intravenst i de siste 3 mnedene, men vi startet nedtrapping fr jul. I dag sa hun klart at n er jeg klar for ta den vekk, s snart vi kommer hjem fra fjellet skal jeg snakke med legen hennes om dette. Hun er klar n, til fjernes fra alle fysiske spor etter lang tids kamp mot f livet tilbake.

Dette smilet, og denne livsgnisten som er tilbake i ansiktet til min vakre jente!  Jeg tror det er vanskelig forst den lettelsen og takknemligheten jeg fler n, hvis du ikke selv har eller har hatt et sykt barn. Mammahjertet mitt har vrt totalt knust i s lang tid, n lappes det sammen av hennes smil og latter, min snns glede og hverdag, og min egen tilbakevendende energi og gnist til livet!

Disse jentene er medisin for hverandre. Verdens beste venner og kusiner, som forstr hverandre p et helt annet niva:-)

Dette har vrt og er de mest trofaste pelsdottene som alltid er der, gir glede og kos. 

I dag har jeg bare tenkt p i dag. Ikke i morgen, hva jeg skal de neste dagene, eller hverdagen som banker p rett rundt hjrnet. I morgen skal jeg bare tenke p i morgen, skape mer godflelse og glede meg over alle de sm tingene. N skal kvelden nytes, hper dere alle senker skuldrene og bare slapper av:-)

 

Dette var amazing!

  • 28.12.2017 - 12:00

2. juledag ruslet vi voksne bort til restauranten noen hundre meter fra hytta for en gourmet kveld. Norefjellhytta restaurant kan virkelig anbefales p det sterkeste. Den er liten og intim, tmmerhytte med peiskos, utrolig bra vin utvalg og en sammensetning av smaker som fr ganen til lpe lpsk. 

Det finnes ingen meny, bare en sammensatt rekke av retter laget av lokal mat med vinpakke til hvis man nsker. Smakene var ut av en annen verden, vinene like s. Hvert sekund var kos, nytelse og flelsen av hva jeg setter pris p i livet. Mine nre rundt meg, oppdagelsen av nye smaker, kulturer og alt det livet kan by p.

Nyt hverandre og livet kjre dere:-)

Hvorfor har jeg ikke gjort dette fr?

  • 28.12.2017 - 00:09

I lpet av de 12 rene jeg har levd i "ME bobla" har jeg forskt alt jeg har kommet over som kan hjelpe, men hver gang har det dreid seg om ulike medikamenter, kosttilskudd og dietter. Da jeg startet med holde meg unna alt meg gluten, melk og sukker ble formen bedre, men ikke bra. Jeg leste om de som hadde blitt friske av terapiformer og egenbehandling som kognitiv terapi, mindfullness og Lightning prosess, men listen over kommentarer p at det var galskap og tro dette ville hjelpe gjorde at jeg selv trodde det ogs. N klarer jeg ikke fatte at jeg lot meg adoptere denne tanken, og ikke stolte p meg selv og egen kunnskap. 

 

Det er logisk, og med min helsefaglige bakgrunn vet jeg jo hvor mektig hjernen vr er. Fr den negative impulser fra smerte, tanker og handlingsmnstre over tid, vil dette resultere i en forsterkning av disse tingene. Smertene vil vedvare, stresset vil vedvare, og muligheten for bli frisk vil ikke vre mulig. Jeg jobber beintft med meg selv om dagen, og jeg fr utfordret alle de elementene jeg har holdt p med for opprettholde ME sykdommen hos meg selv. Vi er p en hytte hele jul og nyttr, sammen med svigerinne, svoger og mine to tantebarn i tillegg til oss 4 og 4 pomeranian hunder. Bare det hadde tidligere kt stresset i hodet mitt. Mange folk = brk = sliten= smerter. Prve vre opplagt, sitte oppe og snakke sammen og drikke rdvin =stress=ikke ro=slitenhet=smerter. Dette er mitt gamle tanke og handlingsmnster. Dette viste jeg jo, det var snn det alltid ble. Dette var min sannhet, og det var ingenting jeg kunne gjre med det. Jeg var jo ME syk! N ser jeg annerledes p det. Jeg hadde jo bestemt p forhnd at det skulle bli slik, og da ble det slik. Jeg holdt p med "bodyscan" og sjekket etter symptomer, kjente etter vondter og stresset tankene. N stopper jeg dette mnsteret, snur fokuset raskt over p det livet jeg vil ha, slik det skal vre. Det smitter, og min datter ogs er p god vei tilbake. Vi er i slalombakken, spiller brettspill, skravler og kjenner p godflelsen hele dagen gjennom. En dag av gangen, uten s mye fokus p neste dag, neste uke. Jeg nyter hver dag, her og n, full av positivitet og glede over livet som er, og livet som kommer.

Dette er rets beste julegave!

  • 25.12.2017 - 18:22

Jeg kliper meg fremdeles i armen, hvert minutt og hver en dag krabber vi fremover mot mlet, mot livet og fremtiden. For 3 mnd siden l denne jenta p sitt mrke rom, snakket til meg med tegn, og mtte f intravens vske da vi ikke fikk i henne drikke p flere mneder. I dag ndde hun mlet sitt, det mlet til og med legene hennes mente var et hrete ml. Denne jula skulle hun st p slalom igjen, om s bare for en liten tur. I dag har hun sttt i bakken i over 3 timer uten pause! Hun har rkjrt akkurat slik hun gjorde for noen r siden, tatt de bratteste bakkene og den lengste stolheisen, helt p toppen av Norefjell. Jeg er s glad hun greide det, hun strler mer rde roser i kinnene her hun n sitter og koser seg meg julefilm sammen med kusinene sine:-)

Eldstemann har ogs vrt i bakken de fleste dagene her oppe, og det gleder et mammahjerte se han i sitt ess p snowboardet sitt i bakken. Jeg s mange familier med sine barn i bakken i dag, og reflekterte over at det ikke er en selvflge for alle barn og kunne st p ski eller drive med aktiviteter slik de nsker. For mine har kampen mot sykdommen som stjeler all deres energi vrt en stor utfordring. At de i dag har vrt i bakken p lik linje med alle andre barn er fantastisk se p!

N nytes kvelden foran peisen for oss voksne, julefilm med julestrmpene i fanget i loftstua for ungene:-)

Ha en nydelig 1.juledag

Legg igjen stresset p trappa!

  • 23.12.2017 - 16:42

Dette gir meg godflelse, sjelefred og ro. Himmel, sol, fjell og vidder s langt ye kan se. Skuldrene er senket og julestresset la jeg igjen hjemme. P denne ferden jeg n er p er det ikke rom for stress, krisetanker, negative tanker eller mas. Jeg forstr tydelig n hvor deleggende det er for meg, og hvordan det vil ta meg tilbake til alle de kroppslige plagene som de siste rene har vrt overveldende. Det er ikke lett og skyve alt dette vekk i den verden vi lever i i dag, hvor jaget etter alt vi skal mestre og rekke er alt for stort. I disse "julestri" dager er det nok alt for mange som gr med skuldrene opp til rene, lper rundt i butikker og prver rekke alt til i morgen. Jeg kunne nske vi kunne dpe om "julestria" til "julehygge". Der ingen stresset, og at vi alle brukte mer tid p hverandre, mindre tid p gaver og heller mer tid p ha lange frokoster med gode samtaler, aktiviteter sammen og bare nyte. Vi lever i en krevende tid bde for store og sm, med uendelig mye krav bde p jobb, skole, hjemme og blant venner. Jeg hper vi alle kan f den roen vi trenger i disse dagene, kjenne p det som er viktig i livet og ta tilbake godflelsen som er s lett miste i hverdagen. 

Hver dag jeg vkner tar jeg et valg. Jeg velger at denne dagen skal bli fantastisk. Jeg skal lage god stemning og godflelser, gi av meg selv og ikke minst stoppe meg selv s fort jeg merker jeg er p vei inn i et negativt spor. I dag har jeg gtt en lang tur her oppe p fjellet med hundene, nytt synet av fjellet og kjent sola i ansiktet. Det er familietid n, og synet av rde kinn p snnen min som kom inn etter flere timer i alpinbakken er nydelig. Frkna mi som spiller spill med kusinene sine, lakker negler, skravler og ler. Det er godflelser i massevis i hytta n. Jeg suger til meg hvert sekund, og kjenner p den dype takknemligheten jeg har for at denne dagen har blitt s bra. Hper dere alle tar en god pust i bakken i dag. Jul blir det uansett, den blir bare s uendelig mye bedre med ro i sjela:-)

Dette hadde jeg bare drmt om...

  • 22.12.2017 - 19:47

Jeg kliper meg litt i armen n, her jeg sitter foran den knitrende peisen. Juletreet som er hogget i skogen har kommet inn, pakkene er under treet, og hundene koser seg. Den beste lyden er uten tvil lyden av mine to barn som sitter i loftstua og spiller og skravler. De kjrte til og med egen bil alene opp hit til Norefjell i dag. For tre mneder siden var jenta mi s syk at hun kun kommuniserte med f tegn til oss, l p sitt mrke rom hele dgnet. Snnen min var like syk bare for 2 r siden. N har han klart og fullfre frste halvdel av det som er slutten p hans videregende skole, som han har mtte tatt i deler etter hvordan formen har vrt. Frkna mi har vrt pakket klar for julefeiring p hytte i Norefjell i ukesvis. Endelig var det tid for komme seg ut av huset, se noe annet og oppleve noe annet. I dag har de kjrt sammen opp hit, skravlet og ledd, spilt spill og planlagt morgendagen i alpinbakken. Jeg er s ydmyk og takknemlig for at de er p vei tilbake til sine liv. Veien er lang, og vil helt sikkert ha sine humper, men livsgleden og pgangsmotet de n viser er ut av en annen verden. Jeg er s stolt av hva de fr til! 

Julestrmpene er p pass, og n kan bare jule komme. 

At livet kan endres s mye som det har gjort for oss bare de siste 4 ukene er utrolig. Vi ser lyset, vi ser mlet...Endelig! N skal vi nyte julen, hverandre, alle de positive tingene i livet og skape godflelse hver eneste dag.  

Tre av disse herlige pelsdottene gir ogs glede og godflelse i massevis:-)

Ha en nydelig kveld der ute!

Ja jeg lever,og JA det virker!

  • 21.12.2017 - 12:28

Det er noen uker siden jeg oppdaterte bloggen, og jeg har med vilje latt den ligge litt p vent. Jeg har vrt for opptatt med stenge forstyrrende inntrykk vekk, jobbe hardt med meg selv i kampen for ta livet mitt tilbake. Jeg er p god vei, langt fra kommet i ml, men for frste gang i lpet av mine 12 r som syk gjr jeg noe som virker og det fles fantastisk!

Det er i dag 4 uker siden min frste dag p LP kurs, noe som har vrt den strste reisen og vekkelsen i mitt liv. Jeg er s glad jeg valgte stole p mine egne instinkter nr det kommer til denne form for selvbehandling, og ikke lot meg styre av alle advarslene jeg fikk i forkant. For all del, jeg forstr alle de bekymrede advarslene jeg fikk, for det er ikke snn at all selv behandling og mter jobbe med seg selv p passer for alle. Det gjr meg uendelig glad og mte s mange nye mennesker som har blitt friske igjen av dette, og s mange av de som har hatt det akkurat slik som meg fr de gikk p LP kurs. Jeg trr ikke tenke p hvordan juleforberedelsene i r hadde blitt uten at jeg har disse "verktyene" i sekken min, som gjr hver dag til en fantastisk dag, uten masse ME symptomer, hjerne tke, timesvis p sofaen og en verke kropp som holdt p ta livet av meg. Det er ingen lett jobb den jeg n har gitt meg ut p, jeg m ta tak i gamle handlings opg tanke mnstre hver eneste dag, i starten hvert minutt gjennom dagen. Jeg lrer meg nye mnstre som lfter meg opp, som tar meg vekk fra min gamle verden fylt med sykdom. Den tar meg fremover til et liv fylt med positivitet og glede, gode hverdags flelser og ikke bare hp, men en overbevisning p at jeg endelig er p vei ut av ME helvete, p vei tilbake til en frisk meg.

Tidligere har jeg drmt om f tilbake den gamle meg, den energiske energibunten jeg var. Det nsker jeg ikke lenger. Jeg ser s tydelig at den personen var skadelig for meg, det var bare et tidssprsml fr jeg falt nedi sla. Jeg stresset for mye, bde i hodet og i kroppen. Det var aldri ro, og adrenalinpumpa stod p hygir det meste av tiden. Jeg lot meg irritere over andre som ikke oppfrte seg slik jeg nsker, jeg lot andres vremte g inn p meg og delegge dagen min. Jeg irriterte meg over trafikken, over k p veien, over en sjef p jobben, over alt som skulle og mtte gjres. Jeg ser n at jeg brukte mye energi p la meg irritere, lot det g inn p meg og tenkte at dette var utenfor min kontroll. Men man kan ikke endre vret, ken p veien, sjefen som er en dust eller alle oppgavene man m rekke p en uke. Jeg kan kun endre meg selv, og hvordan jeg lar det pvirke meg. Jeg kan bestemme selv om jeg skal la ken p vei til jobb irritere meg, og starte dagen meg adrenalin og irritasjon. Eller jeg kan velge tenke annerledes, sette p radioen, synge i bilen, skape godflelse og tenke at denne dagen kan jeg selv velge gjre bra. Ikke en lett jobb, det vet jeg, men heller ikke umulig:-)

Jeg gleder meg til hver dag, og i morgen drar vi alle 4 samt vre 3 pomeranian hunder til Norefjell for feire jul og nyttr p hytte. Vi skal st p slalom, grille marsmallows p bl, g turer og kose oss glgg:-)) Hper dere alle der ute fr en strlende jul.  Make the best out of it:-)

Kampenforlivet

Follow Norske blogger

Kontakt meg

kampenforlivet@epost.no

Flg meg

Sk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no