Hvor var jeg for 1 år siden?

September 2017: (Utdrag fra min blogg) 

Det stormer igjen i media om at vi ME syke må lytte til de som har blitt friske. Siste innlegg fra Aftenposten for noen dager siden forteller om en gruppe på 46….(46!..av de over 20.000 med ME bare i Norge) som er en blanding av tidligere ME syke og pårørende som starter sitt eget nettverk “Recovery Norge”. Det som jeg stusser veldig på i dette innlegget, er at en av Initiativtakerne Lege Vogt tidligere har tidligere kritisert bruk av ikke dokumentert “behandling” av for eksempel pasienter med borrelia. Nå, når det kommer til ME skal bruk av Lightning Prosess heies frem som en metode å bli frisk av. Det nevnes heller ikke at flere i dette nettverket har økonomisk nytte av at vi ME pasienter kaster oss på LP kurs, i håp o må bli friske. Denne metoden er ikke vitenskapelig dokumentert at har en positiv effekt på ME pasienter.Det som derimot er dokumentert, er at veldig mange ME pasienter har blitt betydelig verre av denne metoden. Siste års forskning på ME levner ingen tvil om at sykdommen er en somatisk sykdom det ikke går an å tenke seg frisk fra. På LP kurs lærer man at man skal ignorere kroppens symptomer, si NEI når man kjenner forverring. Altså overse de tydelige tegn kroppen viser på denne sykdommen?

Denne posten er fra min blogg i september 2017…I september 2018 er både jeg og min datter tilbake i livet, friske fra ME etter at vi tok i bruk LP teknikkene for snart 1 år siden. 

Mange tenker fremdeles akkurat slik jeg gjorde den gangen, og jeg forstår dem godt. Jeg ser nå at den gangen hadde jeg gjort meg opp en mening om hva LP var, og jeg tviholdt på tanken om at ME var en fysisk feil i kroppen som bare kunne rettes med en medisinsk kur.

Overse symptomer og tenke seg frisk, det er fremdeles en gjenganger når det diskuteres om LP fungerer eller ikke. Etter å ha jobbet med teknikkene i snart 1 år vet jeg at det ikke er slik det fungerer, det var ikke slik jeg trodde det skulle være. Man overser aldri symptomer, men gir de oppmerksomhet på en annen måte en før. Dette er knalltøff jobbing, og jeg bruker fremdeles teknikkene når jeg må. For et år siden var jeg ikke åpen for denne tanken, og jeg forstår hvorfor mange andre ikke er det heller. Det jeg vet er at livet i dag kontra for et år siden er som å tenke tilbake på et mareritt jeg ikke trodde vi ville komme oss ut av. Men vi kom ut av det! Livet byr fremdeles på utfordringer, og vi må ta tak i ting som er vanskelig raskere enn før. Men premien er så verdt det! Premien er livet, skole dans og tenåringsliv for min datter. Den er jobb og trening, en symptomfri kropp og et klart hode! Jobben er tøff, men premien er fantastisk!