Kontrastenes verden

Kontraster fra livet som var og livet slik det er nå, er rimelig brutalt om dagen. Når man lever med sykdom slik vi gjør, går man litt inn i en boble. Overlevelsesbobbla vil jeg kalle den. For hvilket valg har man egentlig? Jeg har dager som er så mørke at jeg ikke vet hvordan jeg skal klare å samle krefter nok til å komme meg gjennom de. Gråten sitter løst, og alt føles så uendelig urettferdig og vanskelig. Men jeg må bare ta meg sammen, tørke tårene, rette opp ryggen og ta fatt med så mye positive tanker det er mulig å ta med seg. For ingen har valgt å få livet snudd opp ned av sykdom, men vi kan velge hvordan vi ser på den, og hvordan vi tar fatt på den nye veien vi må gå. Gir du opp, taper du. Gir jeg opp taper barna mine muligheten til å få den støtten de trenger for å kjempe kampen om å bli frisk. Det fortjener de ikke!

For bare 8 måneder siden klarte Viktoria å komme deg på dansegulvet. Hun slet mye med kroppen og slitenheten da, men klarte allikevel å gjennomføre sin Slowdance i Freestyle Elite. Siden da har hun verken vært på dansegulvet, på trening eller på skolen. Ikke vært sammen med venninner, ikke orket besøk. Det har gått veldig fort nedover det siste halve året, og det er lenger og lenger mellom gode dager. En “god” dag består nå av å klare å sitte oppreist i senga og se litt på TV eller IPad. Resten av døgnet befinner hun seg i en koma lignende tilstand. Hun er så sliten at hun ikke klarer å åpne øynene, klarer ikke bevege kroppen eller snakke. Hun kommuniserer med lyder, løfter en finger, eller ynker seg på en måte jeg har lært å tolke betydningen av. Vi er sykepleiere døgnet rundt, og kan ikke la henne være alene. Selv en liten tur på butikken må planlegges. Det må alltid være noen tilgjengelig rundt henne. Og de “noen” er meg og pappan hennes.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

På toppen av pokalskapet hennes står nå intravenøs pumpe for væske, da hun ikke lenger klarer å få i seg nok væske eller næring.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sminkebordet er nå medisin bord, og all den nye sminken hennes står urørt.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Neglene hun orket og fikse i sommer sitter fremdeles på…

Jeg henger opp en ny liter væske, kryper inntil henne og håper natten skal bli ok..

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg