Når livet butter er det tøft å opprettholde det livet du en gang hadde. Da min mann giftet seg med meg var jeg en energisk jente med mange baller i lufta, sosial og positiv. Dette var det han giftet seg med, dette var utgangspunktet hans for “i gode og onde dager”. De 11 siste årene har den gamle jeg blitt byttet ut med en kronisk syk jeg, som har mistet energien, orker ikke være sosial og har lett for å bli tungsinnet og lei meg. Samtidig vet jeg at jeg glimter til når dagene er gode, og jeg tviholder på de dagene. Det er allikevel dager jeg tenker at nå orker han ikke mer. Hvor lenge skal “i onde dager” vare, skal det noen gang snu? Skal han bare godta å leve sånn? For å leve med en kronisk sykdom går ikke bare ut over en selv, men hele familien og ikke minst han som skal stå ved din side. På mine gode dager har jeg så mange drømmer og ideer. Tenker at i dag skal jeg gi ekstra av meg selv, lage middag, kanskje overraske han med en date. Noen ganger klarer jeg det, men alt for ofte blir det med tanken. Det er ikke energi igjen til å gjøre noe annet enn å komme seg gjennom dagen. Når min kjære kommer hjem fra jobb, ser jeg at han er sliten. Så kommer han hjem til en syk kone og to syke barn, hver eneste dag. Det må være utrolig utfordrende for han å leve sånn, og han fortjener så mye mer. Men han står i det sammen med oss, hver eneste dag. Han er klippen min, min hverdagshelt og støttespiller.
Ja, man må velge. Hele livet er fullt av utfordringer, noen ganger store problemer. Noen opplever direkte katastrofer i livet sitt. Det er da man finner ut hvem som er til å stole på, det gjelder både partnere, familie og venner. Sann kjærlighet tåler mye. Jeg har selv gleden av en stødig, tålmodig sjel ved min side. Vi er heldige, ikke sant? ❤️
Mrs Me: så godt du har støtten du fortjener du også ??
Nydelig par, og sterkt å lese. Ønsker deg alt godt.
Du er heldig. Mange som har mistet mannen sin. Inkludert meg. Vi var sammen i 9 år også ble jeg syk med M.E. Da byttet han meg ut med en 12 år yngre modell.Bittert men forståelig da jeg ikke var den friske og raske jenta lengre.