Det er uvant å være alene med egne tanker over tid. Det blir så stille, jeg kan tenke de samme tankene om og om igjen, og til slutt er de bearbeidet. Himmelen er terapi for meg, å ligge her å se på den nydelige blåfargen, kjenne sola varme, høre fuglene kvittre. Det er uvant, fra en hverdag der alt går i ett. Jeg tar meg ikke tid til å stoppe, nyte alle de gode tingene rundt meg. Jeg jobber med det, vet jeg må bekymre meg mindre, akseptere livets utfordringer og nyte de godene jeg allikevel har. Jeg øver på at å ta en pause fra alt gjør godt, at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for alt det andre jeg føler jeg burde ha gjort. Nå nytes bare øyeblikkene, og livet her og nå. Ha en nydelig kveld der ute🌺
så godt ut☺