Livet som var og livet som er nå har en helt annen vinkel, og et helt annet innhold. Hverdags gledene jeg hadde før var også helt annerledes da enn nå. Ukene var hektiske, og jeg så nok ikke så godt de små ting hver dag. Det ble mer det større bildet av livet, hvor jeg gledet meg over ferier, turer og restaurantbesøk, venner på middag og glade barn. Å se hverdags gledene ut fra det perspektivet vi har nå er en utfordring, som også er noe jeg jobber mye med for tiden. Ting blir satt veldig i perspektiv, når min store glede i dag var at jenta mi, på 15 år, klarte å våkne av seg selv, ordne seg på badet selv, og klare å gå ned trappa for å be om frokost. Den andre store gleden i dag var at eldstemann på 19 år kom seg avgårde til skolen på egenhånd, andre dagen på rad. Å glede seg sånn over dette for noen år siden var ikke likt som i dag, da var det jo en selvfølge at de skulle klare det. Men det er ingen selvfølge for alle å gå gjennom hele livet å klare de mest elementære enkle ting. Gleden jeg føler av at barna mine mestrer disse vanlige tingene innimellom er så stor, og jeg tok den for gitt tidligere. Nå lever jeg på gleden fra disse små tingene gjennom hele dagen. Jeg øver i disse dager på å finne min egen hverdags glede også, ikke bare mamma gledene, men “meg selv” gledene. Jeg har vært så opptatt av å fokusere bare på barna, at jeg lett har glemt meg selv. I dag gledet jeg meg over at jeg er frisk nok til å stå opp, lage meg kaffe og sitte og nyte morgenen i stillhet. Jeg gledet meg over at de hjemme klarer seg fint selv om jeg er borte noen dager, jeg gledet meg over at det er greit å bare være meg en liten stund. For meg et dette mental trening, holde fokus på alt som er bra, og ikke slippe det fokuset. Men det er vanskelig, og så lett å falle ut. Så klart skal alt som er vanskelig også få sin plass, jeg øver meg bare på at de ikke skal få ta over, overstyre de gode tingene. Hver dag er en treningsøkt, for noen er det fysisk trening, det skal jeg også ta del i etterhvert. I mellomtiden trener jeg på det mentale, styrker det så godt jeg kan i kampen videre mot å bli frisk.