Find your happy place

Jeg lærer mye om meg selv om dagen, og det var på tide å dykke dypt, grave frem mye dritt, fastsatte tanker og væremåte. Før sykdom var vi en energisk familie som fartet hit og dit, og hadde liten tid til å egentlig reflektere over hvor heldige vi var. Det er ingen selvfølge med en familie der alle er friske. Det hadde vi, og i dag ser jeg at vi ikke var flinke nok til å sette pris på det. I de siste årene har vi levd i en kamp for livet, i dag ser jeg fremover og tenker at vi har startet jobben tilbake til livet. Veier jeg setningene opp mot hverandre ser jeg at den siste er mer lystbetont. Den gir håp, og gir meg et eierskap til at også jeg selv må gjøre en jobb for å få det til. 

Jeg har de siste årene vært veldig god på å sammenligne den jeg er nå med den jeg var før sykdom. Det er aldri en god tanke, og heller ikke en tanke som gir meg noe positivt. Den drar meg ned, for veien fra nå til den jeg var er alt for stor. Er jeg ærlig vil jeg faktisk ikke tilbake dit heller. Jeg var for opptatt av perfeksjonisme, jeg skulle rekke alt, huset skulle være strøkent, det skulle serveres tre retters middag til helge besøket. Det siste året har jeg jobbet mye med å senke kravene til meg selv. Det er jeg selv som har satt de så høyt, og bare jeg som kan gjøre noe med de. Hybelkaniner er fint selskap, bestille take away hvis du får besøk er helt greit, og jeg kan selv velge bort personer som tar energi, og ikke gir meg noe. Når du har ME styrers mye av dette av seg selv, for det finnes ikke krefter til å gjøre noe uansett. Det som har vært en stor vekker er at jeg har brukt mye energi på dette allikevel…fra sofaen. Det har jeg ligget under teppe og tenkt på alt jeg burde ha gjort, og vært lei meg for alt jeg vil gjøre men som jeg ikke klarte. Jeg har skrollet meg gjennom Facebook og sett på alle bilder av venner som er ute på tur, på middag, på fest. Jeg har gledet meg over det, men bare litt. Mest av alt har jeg brukt vanvittig mye energi på å la det irritere meg, la det gjøre meg trist og deppa. Det er ganske ille å tenke på alt stresset jeg påførte meg selv ved å tenke sånn. Det er jeg som velger om jeg skal la meg påvirke av dette eller ikke, bare jeg som kan endre dette og roe tanke stresset. 

Den nye versjonen av meg skal bli en bedre enn den gamle. Jeg vil finne roen, finne de gode følelsene og øyeblikkene. Det er de jeg velger å fokusere på, dagene mine blir i alle fall mye lysere da.

Håper alle har en finfn søndag:-)

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg