Jeg kliper meg fremdeles i armen, hvert minutt og hver en dag krabber vi fremover mot målet, mot livet og fremtiden. For 3 mnd siden lå denne jenta på sitt mørke rom, snakket til meg med tegn, og måtte få intravenøs væske da vi ikke fikk i henne drikke på flere måneder. I dag nådde hun målet sitt, det målet til og med legene hennes mente var et hårete mål. Denne jula skulle hun stå på slalom igjen, om så bare for en liten tur. I dag har hun stått i bakken i over 3 timer uten pause! Hun har råkjørt akkurat slik hun gjorde for noen år siden, tatt de bratteste bakkene og den lengste stolheisen, helt på toppen av Norefjell. Jeg er så glad hun greide det, hun stråler mer røde roser i kinnene her hun nå sitter og koser seg meg julefilm sammen med kusinene sine:-)

Eldstemann har også vært i bakken de fleste dagene her oppe, og det gleder et mammahjerte å se han i sitt ess på snowboardet sitt i bakken. Jeg så mange familier med sine barn i bakken i dag, og reflekterte over at det ikke er en selvfølge for alle barn og kunne stå på ski eller drive med aktiviteter slik de ønsker. For mine har kampen mot sykdommen som stjeler all deres energi vært en stor utfordring. At de i dag har vært i bakken på lik linje med alle andre barn er fantastisk å se på!

Nå nytes kvelden foran peisen for oss voksne, julefilm med julestrømpene i fanget i loftstua for ungene:-)

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Ha en nydelig 1.juledag