For tre måneder siden virket denne dagen helt fjern langt inne i fremtiden. Jeg klarte ikke å se hvordan den skulle komme, i alle fall ikke så fort! I dag var den her, dagen som frigjorde jenta mi fra alle fysiske tegn på hvor syk hun har vært. Picclinen ble fjernet, og hun er mer enn noen gang klar for livet!

Livet vårt har endret seg drastisk bare de siste 6 ukene, etter at jeg deltok på LP kurs. Aldri hadde jeg turt å tro at denne tilfriskningen skulle komme så fort, eller at måten jeg nå tenker å handler på skulle ha så stor innvirkning på mine barns vei tilbake til livet.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Den er borte! HURRA!!!! Huden som har vært dekket til i 3 måneder roper også hurra for endelig å få litt veltrengende luft:-))

Å innrømme for meg selv at måten jeg tidligere har opptrådd på og handlet rundt deres sykdom faktisk har bidratt til å opprettholde deres symptomer, har vært tøft. Jeg har i perioden da min datter var på det sykeste, desperat lett etter hjelp og råd for å få henne frisk. Via ME foreningen og Helsedirektoratets rettningslinjer for ME syke barn er skjerming, aktivitets tilpassning, lytte til symptomer og ikke presse kroppen noe av de viktigste tingene du får beskjed om for ikke å gjøre barnet ditt sykere. Da gjør du så klart det, for når barnet ditt kun kommuniserer med tegn fra sitt mørke rom, er du livredd for at noe du gjør eller presser det til gjør at symptomene blir enda verre. Månedene gikk, og med denne tilnærmingen ble min datter bare sykere og sykere. Jeg valgte til slutt å forsøke noe nytt, tenke på en annen måte. Jeg måtte innrømme for meg selv at det jeg gjorde funket ikke! Mammahjertet var knust, jeg følte jeg feilet som mor. Jeg klarte ikke hjelpe barnet mitt, isteden ble jeg vitne til at hun visnet vekk foran øynene mine. Jeg stod mitt oppe i alle foreldres værste mareritt, uten noen støttespillere rundt meg til å fortelle meg hva jeg kunne gjøre annerledes. Det toppet seg helt, jeg var tom for energi, tom for tanker og tom for pågangsmot. På de værste dagene ville jeg bare legge meg ned og ikke våkne opp igjen før marerittet var over. Så kom endringen. Jeg lastet ned boken til Live Landmark, som selv har vært ME syk. Jeg lastet ned lydbøkene til Phil Parker, og alle podcastene jeg kom over om Lightning Process og NLP (NLP er en forkortelse for Nevro Lingvistisk Programmering og er enkelt sagt læren om hvordan du finner frem til de beste ressursene i deg selv og hos andre) Så dro jeg til Spania i en uke, alene på stranden med lydbok på øret og en sangria i handa. Jeg gikk lange turer langs kysten mens jeg sugde til meg all ny kunnskap og tankemåte, og jeg dro hjem og meldte meg på LP kurs. Da kom støtten og hjelpen jeg desperat hadde lett etter i over 2 år. Via kurset, Live selv og alle som selv har blitt friske etter LP kurs fikk jeg en enorm støtte og hjelp til å komme meg ut av det. Forstå at jeg hadde satt meg fast i et fryktelig skadelig spor. Og tro meg, som mamma som kun har gjort alt i sin makt for å hjelpe sitt barn, koster det mye å innse at alt du tidligere gjorde i beste mening, ikke virket. Jeg har svelget et lass av kameler og stolthet, men tilbake fikk jeg en friskere meg, en friskere datter og livet et på vei tilbake til oss. 

Etter sykehus besøket, dro vi rett på senteret. Frøkna kjøpte seg nye bukser og ny sminke. Hun er klar for å møte livet der ute igjen, med en ryggsekk full av erfaring som gjør henne sterkere enn noen gang!

Når jeg nå leser gjennom det jeg akkurat har skrevet, renner tårene og jeg kjenner på den vonde klumpen. Det er ikke lett for en mamma og innrømme det jeg nå gjør, og gå videre med hevet hode. Men det gjør jeg! Jeg er sykt stolt av meg selv, at jeg turte å satse, og jeg vinner på det hver eneste dag. Jeg håper så inderlig jeg kan nå andre “ME mammaer og pappaer” som sitter der jeg satt. Tørr og prøv, tørr og tenke at dette går bra, dere skal få livet tilbake! Jeg heier på dere alle sammen:)