Hvor hadde vi vært uten dette?

Litt sånn føltes det valget vi hadde, da vi helt alene satt å så på hvordan vår datter visnet vekk fra livet. Vi satset, og satser fortsatt. Det fantes ingen andre alternativer for oss. For hvordan skal du kunne stå i at du skal fortelle 15 åringen din at: “Dette blir du ikke frisk av, men du kan lære deg å leve med det?” Vi ønsket ikke å stå i det, vi ønsket å gi vår datter håp, et reelt håp om at dette kommer til å bra, dette skal vi klare sammen!

De siste dagene har jeg vært observatør mens min datter har tatt sitt egen Lightning Prosess kurs. Det er 7 mnd siden jeg tok kurset, og for meg var det godt å være der igjen, få repetert alt en gang til og igjen kjenne på troen på at dette vil ordne seg. Det var sterkt å sitte bak å se mitt eget kjære barn jobbe seg gjennom alle teknikkene, oppdage seg selv og se at hun er klar for livet igjen med en god porsjon kunnskap i verktøys kassa si. I løpet av disse dagene har jeg snakket med fortvilte pårørende til unge mennesker som hadde mistet håpet om at livet igjen ville smile til dem. Flere av de som var på kurs hadde ME diagnose, godt og grundig utredet over flere år. Hvilken hjelp hadde disse fått? Hvilket håp hadde de fått? Mestringskurs: Dette blir du ikke frisk av, dette må du lære deg å leve med. Hvile når man kjenner symptomer, ikke gjøre mer enn 70% av hva kroppen tåler: Å hele tiden kjenne etter, sjekke kroppen for symptomer, hva tåler jeg, hva tåler jeg ikke? Vente på en kur: Hvor lang tid tar dette? Når kommer denne kuren, eller kommer den noen gang?

 Felles for de fleste jeg snakket med var fortvilelsen over at de hadde blitt tatt fra et reelt håp om å bli frisk det værste. Etter kurset hadde alle fått håpet tilbake, alle var de klare for å jobbe med alt de hadde lært, klare for å ta tak i seg selv og beholde troen på de blir friske igjen. 

Hvor hadde alle disse menneskene vært uten at de fikk tilgangen til denne informasjonen? Hvor hadde de vært et halvt år fra nå? Flere hadde kanskje fremdeles famlet i mørket, lett etter hjelp og mistet håpet. Jeg vet at min datter mest sannsynlig fremdeles hadde ligget på sitt mørke rom, i enda verre forfatning. Det er mange skeptikere der ute, og det forstår jeg. Mange har ikke hatt effekt av dette, det kan jeg også forstå. Det jeg ikke forstår er hvorfor ikke alle skal kunne få tilgang til denne informasjonen, slik at de selv kan velge om de vil satse på dette eller ikke. Å se alle smilende glittrende øynene som gikk fra kurset i går gir meg en sånn glede. Jeg er så sikker på at livet vil komme tilbake for de også:-)

6 kommentarer
    1. Jeg kjenner godt til sykdommen ME da den har vær endel av mitt liv i snart fem år. Føler derfor med dere på alt denne grusomme sykdommen fører med seg <3 Så godt at dette har funket for datteren din!

    2. Anonym: Det er en stor sum å betale når det er snakk om en engangssum. Allikevel viktig å ta i betraktning at dette ikke bare er for 3 dager, men 6 mnd oppfølging etterpå også. Mindre lønn pga uførhet, sykemeldinger, legetimer, naturpreparater og andre behandlinger mange prøver er ofte en enda større utgiftspost over tid.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg