“Det var jeg som opprettholdt sykdommen, jeg kunne egentlig bare avskrive meg retten som mor”…utdrag fra min kommende bok.
Har du noen gang følt på at du feiler som forelder? At måten du er på og tenker på slettes ikke var så optimal allikevel?
I prosessen fra syk til frisk har jeg svelget en hel haug med kameler, kjørt timesvis alene i bil og skreket ut min frustrasjon!
Det å leve med sykdom selv er noe helt annet enn å være pårørende til syke barn. Man går inn i en egen boble og alt du tenker på døgnet rundt er hva du kan gjøre for å hjelpe barnet ditt til å bli friskt. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har lest medisinsk forskning, snakket meg leger i inn og utland, bestilt naturpreparater for tusenvis av kroner. Målet var en ting: Min datter skulle bli frisk! Om det så skulle koste meg alt jeg hadde! Jeg var besatt av tanken, alt dreide seg om det.
Fra en av sykehusdagene…
Da jeg innså at veien jeg var på ikke fungerte følte jeg meg som verdens dårligste mor, jeg hadde feilet! Jeg klarte ikke hjelpe henne! Jeg var knust, og klarte ikke å se en ende på noe.
Da jeg omsider turte å vende blikket mot en annen væremåte, en annen tankemåte å stole på at det kunne hjelpe henne, fy flate det var tøft! Det føltes som et nederlag og det føltes som at jeg hadde opprettholdt hennes sykdom i nesten 2 år med den behandlingen jeg stolte på.
Det sitter langt inne å innrømme at du har tatt feil, at kanskje ikke det var dette som skulle gjøre henne frisk. For så snart jeg snudde fokus, så kom tilfriskningen sakte men sikkert. Jeg snakker med mange andre foreldre til syke barn, både på jobb og privat. Alle er de i sin egen boble, for ingenting er mer hjerteskjærende enn å se barnet ditt sykt, alvorlig sykt!
Jeg vet at verken jeg eller min datter hadde vært friske i dag hvis jeg ikke hadde senket veggen min, ikke hadde svelget alle de kamelene jeg måtte. Ikke hadde turt å si høyt at det vi gjorde det funket ikke.
Men min åpenhet rundt dette håper jeg flere kan ta noen ekstra runder i speilet. Funker det du holder på med? Dette gjelder ikke bare for foreldre til syke barn. Barneoppdragelse generelt er verdens tøffeste jobb, men også den beste.
Funker ikke det du gjør i dag, så prøv noe annet! Våg deg utenfor din trygge komfortsone, ta lærdom av andre og la aldri noen fortelle deg at det var din skyld at noe ikke fungerte. Du gjorde det du mente var best, det betyr ikke at du allikevel kan prøve noe annet!
Husk dette, tilbakemelding er ikke kritikk, det er feedback! Lær av dine prøvelser, prøv igjen og igjen til du når målet ditt.
Lag dere en nydelig onsdag:-)
