For 1,5 år siden stod jeg frem i samme avis. Da syk, fortvilet og uten lys i tunellen. Jeg fikk hundrevis av tilbakemeldinger, fulle av sympati og forståelse for hvordan vi hadde det. INGEN negative kommentarer på at vi fremdeles var syke, og burde komme oss opp og ut.
I går stod jeg på nytt frem i Romerikes Blad, da med helt motsatt historie. Vi er friske igjen, og jeg ønsker å spre håp til andre om at det er mulig! De negative kommentarene lot ikke vente på seg! Noen så ille at avisen selv måtte moderere vekk flere av dem. De hagler inn på min Facebook, messenger, snap og Instagram. Heldigvis får jeg også “stå på” meldinger av andre som både er syke, og friske igjen. Det er jammen ikke rart at friske mennesker ikke orker å dele sine historier, for det koster virkelig å gjøre dette. Når jeg var syk og snakket om det, fikk jeg bare positive tilbakemeldinger. Når jeg ble frisk og snakker om det kommer alle de negative tilbakemeldingene strømmende. Hvorfor er det sånn?
I går kveld kjente jeg på kloa i magerota, den som sier at nå må du bare slutte å dele. Nå må du bare leve som før uten å forsøke å hjelpe noen andre.
Heldigvis våkner jeg igjen, og børster av meg dritten. Så igjen bretter jeg opp ermene, og tar imot det som kommer. Kan jeg gi håp til en er det bedre enn ingen.
Vil dere lese reportasjen finnes den her: https://www.rb.no/helseutfordringer/nyheter/fet/anette-40-ble-frisk-av-me-har-fatt-hundrevis-av-hatmeldinger/s/5-43-1052320#am-commentArea
Lag dere en nydelig søndag fine folk. Aldri la noen brekke dere, gjøre dere mindre eller mindre verdt. Du er fantastisk!
Følg meg på Instagram: https://www.instagram.com/kampenforlivet_/?hl=nb Der har jeg en GiveAway pågående med trekking 17.mai:-)
Følg meg også på Snapchat: Kampenforlivet_
Klemmer
Jeg støtter deg 100%.
Det er mye, og stor skepsis til mental trening. Det er samtidig vanskelig å snakke om å tenke seg frisk uten at noen føler seg truffet, og da en følelse av at vi snakker dritt om vedkommende. Sannheten er at mange er så skeptiske at de ikke engang orker å prøve ut tankesettet. Og hvis de prøver, så blir det halvhjertet. Da fungerer dessverre ikke den mentale treningen i den grad det er tenkt. Kanskje ikke i det hele tatt. På den måten kan jeg forstå skepsisen. For de har jo prøvd. Jeg skjønner også at noen føler seg truffet når enkelte blir friske av å tenke seg frisk, men andre ikke.
Det jeg ikke skjønner er hvorfor skepsisen vokser videre til hatmeldinger. Det er synd det er slik. Det er jo vanskelig å ikke la det gå innover seg.
Jeg har i lang tid trodd på tanken om å tenke seg frisk, være positiv og ikke se begrensninger, men få tror på det. Derfor er det utrolig godt å lese om din historie. Om det ikke beviser at det fungerer for alle, så fungerer det i hvert fall for noen. Knytter jeg din historie, og teknikk, opp mot Wim Hof (gjerne søk han opp. Veldig spennende!), så styrker det i hvert fall troen min på at du kommer svært mye bedre utav det ved å tenke de riktige tankene. Vitenskapen har vært innom Wim Hof, og støtter teknikken. Vet ikke om det er noe link mellom metoden til Wim Hof og LP?
Stå på, og fortsett å spre gode ord. Det er inspirerende!
Tusen takk for støttende ord. Det er veldig forståelig at mange føler seg truffet. Jeg har vært der de er, jeg forbannet både LP og frisk historier, men nå sitter jeg da her og er frisk! Det er ingen lett jobb, så jeg forstår at det ikke fungerer for alle. Det krever mye pågangsmot, oppturer og nedturer. Jeg har villet gi opp flere ganger, da jeg føler jeg har falt tilbake. Men jeg ser at ved å fortsette, søke hjelp når det butter så går det. Jeg ser jeg støter mange med min fremtoning, og jeg kunne sikkert moderert sannheten og laget den til en solskinnshistorie. Men jeg anser den ikke som det, vi har jobbet beintøft for å komme hit.Sannheten er nå dog det jeg forteller, skal jeg først forteller vil jeg ikke late som ting ikke var slik det var. Jeg vet foresten ikke om link mellom LP og Wim Hof,men det skal jeg lese om:))
Vi som ikke abonnerer på avisen, kan ikke lese noe som helst på linken din.
Gå inn på min Facebook Anette V Lie, der har jeg tatt screenshot av artikkelen -)
Utrolig leit at du bruker den internasjonale ME-dagen til å spre såpass mye galle om (noen få!) ME-pasienter og ME-foreningen. Det som kunne vært en solskinnshistorie om deg og familien din, velger du bort til fordel for en svertekampanje med offer-fortegn. Hvorfor? Hva får du ut av å vinkle historien din slik? Jeg kan til dels forstå det hvis det er av økonomiske årsaker, at du vil skape så mye blest rundt deg selv som kommende LP-kursholder. Det ironiske er at menneskene du snakker så ned i artikkelen, er de som blir levebrødet ditt om kort tid.
Trist valg av dag, trist vinkling, trist at alle landets lokalaviser kaster seg over tilsendt artikkel fordi de vet at det selger.
Synd du ser på det å dele min historie som å spre galle…J Jeg forteller min historie akkurat slik VI levde den. Da var det faktisk sånn at ME foreningen var de jeg hadde forholdt med til i årevis, sammen med flere ME grupper på FB. Der ble jeg frarådet å prøve LP flere ganger,jeg fikk tilsendt historier om de som ble sykere osv. Jeg ble redd, og forstår andre som blir redde for å prøve noe som ikke er forsket lenge nok på. Allikevel gav det mening, jeg begynte å lese hjerneforskning, ble mer kildekritisk og valgte å prøve. Vi fikk livet tilbake. At du leser denne artikkelen som at jeg går i en “offer rolle” kan så være, det er i så fall ikke min intensjon. Det var bare slik det var, og jeg ønsker å være ærlig om hva som faktisk holdt meg igjen fra å prøve noe annet enn å vente på biomedisinsk forskning. Dette er aldeles ikke av økonomiske årsaker, jeg er heller ingen kommende LP kursholder. Vet ikke hvor du har det fra? Jeg studerer NLP, som LP har kun en liten del av. Dette studerer jeg for å kunne snakke bedre med barna jeg jobber med, så jeg snakker ikke ned noen som skal bli mitt levebrød. Dette er påstander uten sannheter fra deg. ER det trist at vi ble friske? Er det trist at i løpet av de siste dagene har jeg fått tilbakemeldinger av mange som er der jeg var, som vil ut av ME helvete, som ikke tror på biomedisinsk forskning som en fremtidig redning? Når ble det trist å fortelle sin historie? Ja,den inneholder sannheter om noen ME syke som sender meg mye negativitet. Ja, den inneholder min oppfatning av ME foreningen som ikke hjalp oss i den retningen vi faktisk ble friske av. Det er sannheten, at du synes det er trist er leit.
Hei Anette. Så fint at du og barna dine har funnet en vei ut av det mørke som følger ME sykdommen. Ikke la deg presses ned av negative tilbakemeldinger. Mange mennesker tørr ikke å prøve alternativt og mange må tråkke ned på de som klarer å bli friske fra en kronisk sykdom for å føle seg vel selv. Stå på Anette. Spre håp og du vil få mange gode tilbakemeldinger når andre tørr å prøve å gjøre noe annet for å bli frisk.
Tusen takk:-)
Har også blitt frisk fra ME, men har ikke orket å dele min historie enda – nettopp pga dette du deler i dette innlegget – og slik som kommentaren fra «Skuffet» over her.
Når jeg begynte å bli friskere, så måtte jeg kutte ut flere ME-bekjente, fordi de ønsket (?) å holde igjen min fremgang. Skriver (?) fordi det var slik jeg følte det. Ingen heiarop og flott fra ME-kretsen, tvert i mot. Men det kjenner du dessverre altfor godt. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være slik? 🤷🏼♀️
Stå på videre! ♥️♥️♥️ Klem.
Tusen takk:-) Og så herlig at du er frisk!Det er jo ikke slik at vi deler for å hetse noen, og si “du gidder ikke å bli frisk”. Jeg vet ingenting om andre og hva de har prøvd, og det overrasker meg stadig all denne negativiteten, at vi må ta ansvar for de som blir sykere osv. Det er fortsatt merkelig at noen kan bli sykere av å lære noe om sammenhengen mellom kropp og hodet, men samtidig hører vi om de som blir sykere av alt stress med NAV, AAP osv. Hvordan kan du bli sykere av det, som er stress, og ikke da se at ved å endre stressresponsene dine så kan du få en bedring? Alle, syke eller friske ønsker ikke denne tilstanden på noen. Heia deg for jobben du har gjort, jeg vet den ikke er en kvikk fin.-)