De siste dagene har på nytt ført meg tilbake dit jeg stod for 1 år siden…skal jeg orke å fortelle min frisk historie? Jeg vet jo at tilbakemeldingene kommer til å gå begge veier. Var jeg klar for all negativiteten? Jeg ventet litt, men i helgen kom min historie på trykk i Romerikes blad.

Jeg oppleves av noen som en som “sprer galle”, ødelegger for andre syke, ikke har respekt for andre syke og at jeg som “kommende LP coach” rakker ned på alle ME pasienter. For det første skal jeg ikke bli LP coach! Jeg tar NLP utdanning for å bygge på min egen kompetanse som sykepleier for barn og unge, da det er forebygging og stressmestring blant dem jeg skal jobbe videre med. Det er alltid fascinerende å se hvordan noen kan lese en artikkel og tolke den på en helt annen måte enn den var ment som. Andre tolker den som meg, takker for at jeg sprer håp og at de igjen har fått tent en livsgnist i seg. Det er derfor jeg orket å dele, ikke for å få frem meg som et “offer” som noen påpeker. At all negativ hets ble tatt frem er det også gode grunner til. For det var dette som hold meg igjen, og holder mange andre igjen for å stå frem som friske. Man orker ikke gå inn i evige diskusjoner med andre ME syke eller pårørende, den diskusjonen er ofte håpløs fordi man står på hver sin side av hva man tenker kan hjelpe. Jeg har ALDRI sagt at vår måte å bli friske på passer for alle, jeg gjentar igjen og igjen at alle må finne sin vei. Allikevel får jeg til stadig anonyme meldinger om at jeg ikke respekterer de som er syke. Det er uendelig trist at det er slik dere ser meg! Jeg har vært akkurat der dere er! Jeg har levd i den krisen dere står i, jeg har kjent på den grusomme smerten det er å se sitt barn så sykt! Tro ikke for et sekund at jeg ikke respekterer dere, eller ønsker dere friske!

Fordi  jeg ble frisk skal det til stadig kommenteres at jeg må legge frem “bevis” som sier at det vi gjorde funker. LP er et lavterskel tilbud, en mental trening, ingen behandling. Men jeg ser jo og opplever alle som ble friske av det samme som oss, vi er en stor gjeng som stadig vokser. At vi ikke er forsket på betyr ikke at det ikke stemmer, at vi hadde noe annet enn de det ikke fungerte for. Jeg forteller bare min historie, dere kan faktisk ikke forlange at jeg skal legge frem bevis og forskning på det, der er jo ikke min jobb! Jeg er et vanlig menneske på lik linje med så mange andre, som ble syk og så ble jeg frisk.

Jeg kan forstå at min fremtoning kan trigge mange, og at jeg kanskje rører ved en nerve. Det å stå i sykdom er ekstremt slitsomt når man føler man har gjort alt man kan for å bli frisk. Poenget med å ta frem all kritikken er at det er dette som er årsaken til at jeg og mange andre vegrer seg for å fortelle. Dette var årsaken til at vi i tillegg til alt annet hadde barnevernet på nakken i 6 mnd! Det betyr ikke at jeg tar alle under en kam, for det er så mange ME syke der ute som er støttende uansett hva man blir frisk av.

Tro ikke at alt dere leser, og overskrifter som er skrevet for å trigger, er sannheten til den som står frem. Tro ikke at en avisartikkel forteller deg hvem jeg er, hva jeg står for og hvorfor jeg velger å snakke høyt. Jeg velger det fordi jeg daglig får telefoner av de som ble friske igjen, etter å ha lest om oss og forsøkt sin vei ut. Vi er alle forskjellig, og tro meg når jeg sier jeg ikke unner min verste fiende denne sykdommen.

La oss alle fortsette å respektere hverandre for den vi er, og hva vi står for. Det mennesket du ser foran deg kan være en helt annen enn du tror.

Følg meg på

https://www.instagram.com/kampenforlivet_/?hl=nb

Snap: Kampenforlivet

Klem