KJÆRE GENERASJON PRESTASJON!

Generasjon ”Snøfnugg” har det også bitt kalt i dag på konferansen jeg deltar på i dag.  Det at alle skal behandlers unikt, fordi alle er unike og ulike akkurat som et snøfnugg.

Generasjon Snøfnugg lar seg krenke og er krenkbare, de kjemper imot hvis de føler seg krenket. Når alle barn skal behandles unikt, blir de også krenkbare.  Krenkbare fordi selvrealisering opprinnelig var mer knyttet til fellesskapet og en felles moral. Mens i dag er det opp til deg selv å fylle livet med mening, derfor er det mange som føler de ikke har noen andre å klandre enn seg selv hvis de ikke lykkes.

 

Forskning sier ”Unge har det bedre nå enn før”. De har flere venner, bedre kost, bedre mosjon, mindre adferdsproblemer og mindre rus og alkohol.

MEN, til hvilken pris?

Det er en stor økning i psykiske plager, depresjon, selvskading og dårlig kroppsbilde. 30% sier at alt er et stress. Krav er ikke tilpasset barnets behov, og det sees ofte på presentasjonen i seg selv, ikke på barnet i sin helhet.

Prestasjonskravene til våre håpefulle starter allerede i barnehagen. Deres dager er ofte lengre enn en voksens arbeidsdag, og i deres oppholdsrom er det ofte veldig mange andre barn. Dette strider mot barns behov for ro og forutsigbarhet, og vi vet at uforutsigbarhet fører til stress.

Barn skal nå lære tall, bokstaver og skoleforberedende stoff allerede i barnehagen. Noe som igjen utfordrer ”lek” som basal egenverdi som er viktig for selvregulering hos barn.

I skolen øker prestasjonskulturen med nasjonale tester og karakterer. ”Aldri god nok” utfordrer barn og unges behov for å bli gode nok i kraft av seg selv. De kan ikke prøve å feile uten at det får konsekvenser for vitnemål og skolesøknader.

Mobbing er flyttet fra det fysiske rom til det nettbaserte, til ”blikking” og usynlig mobbing. De unge er ”PÅ” hele døgnet, de har det mentale stresset i lommen i form av en mobil.

Lurer noen fremdeles på hvorfor så mange unge går på en smell? Hvorfor flere og flere unge sliter med utmattelse på et alt for tidlig stadium?

DE HAR ALDRI RO! Det hjelper dem ikke å hvile eller sove lenge, for de RESTITUERER ikke. Hjernen er i konstant beredskap.

Så kjære ”generasjon prestasjon”: Ikke føl skyld eller skam for at dere ikke får til alt dere vil. Ikke gi opp når du ikke oppnår de resultatene du føler du må. Lær deg og øve på ro, være tilstede og tørre å logge av, helt AV. Sola går ned, og det blir mørkt. MEN den kommer opp igjen hver eneste dag!

Klemmer til dere

 

 

2 kommentarer
      1. Tusen takk:-) Våre håpefulle trenger mer informasjon og normalisering i hvorfor de ofte kjenner at begeret renner over. Det er jo ikke så rart at mange føler at “alt er et stress”

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg