Hvordan skal unge i dag virkelig klare å fullføre skole, komme seg i jobb, være sosial og takle livet med alt presset de står ovenfor? Barn og unge med psykiske og stress relaterte helseutfordringer øker som aldri før. Det er en kraftig økning av selvmord blant unge. i 2016 tok 81 unge i Norge livet sitt, i 2017 hadde det økt til 126.
De som er i 40-50 åra i dag kan kanskje si: “Ja men vi klarte det jo”! Hverdagen er ikke slik den var før lenger. Vi hadde kanskje ikke mobiltelefon eller internett før vi ble 20 år. Tenk på alt press fra sosiale medier vi ble spart for!
I dag våkner de unge med presset å hånda, det første de ser på når de legger seg og det første de ser på når de våkner. På nett florerer det ideer over hva du bør ha slags antrekk i skapet, hvilken sminke du må ha, hvor mye kropp du bør vise og hvilke meninger du bør ha. Mange unge jenter i dag kler seg likt, sminker seg likt, farger håret likt…men er de virkelig så like på innsiden som på utsiden? Eller er dette er forsøk på å passe inn, og ikke skille seg ut?
Jeg møter mange av disse ungdommene i jobben min. Da har alt gått for langt, og mange av dem orker ikke leve lenger. De skader seg selv på ulike måter, enten ved å slutte å spise, kutte seg, tatt en overdose piller de fant hjemme eller hoppet fra et tak!
I ALLE samtalene jeg har med de unge kommer det samme frem. Det er for mye! For mye på skolen, for mye sosialt, for mye hjemme som de ikke klarer å takle. De er konstant stresset, konstant bekymret og konstant føler de at de ikke passer inn og ikke er bra nok.
Det er få ting i livet som gjør meg mer frustrert og knust enn dette! Dette er unge mennesker i starten av livet, men de har ingen verktøy for å klare å takle det. Høsten 2020 skal endelig MESTRING inn i skolesystemet. DET skulle man hatt helt siden barnehagen, og det er på høy tid at noe skjer. Jeg tror dessverre ikke det er nok å vite at du kan banke på døren til en helsesøster hvis du sliter. Heller ikke samtaler med psykologer vil hjelpe de fleste, for mange av de anser ikke seg selv som “psykisk ustabile eller syke”. Og de er det heller ikke! De er normale unge som ikke rett og slett står ovenfor en verden det ikke er mulig å takle eller forstå uten en god porsjon mestrings verktøy i sekken.
I mine møter med disse unge knuste sjelene forteller de ofte at de ikke føler seg forstått, verken av foreldre eller helsesystemet. Det å NORMALISERE hvordan de har det, fortelle dem at de ikke er annerledes eller unormale fordi de har disse følelsene hjelper ofte. Selvfølelse er viktigere enn selvtilliten. Det å mestre enn oppgave er bra, men det og føle at du er god nok akkurat som du er er enda viktigere.
Hva kan VI gjøre, både foreldre og venner?
Vær en god rollemodell! Ikke snakk stygt om noen rundt deg, ikke baksnakk andre verken på TV eller i trafikken. La andre være den de er uten å kommentere negativt, prøv heller det motsatte!
La tenåringen være sint og lei seg, IKKE mas! De trenger ofte ro til egne tanker, men anerkjenn at du ser de har det vanskelig, og la de få ro og tid. Vis at du er der.
Fokuser på det de gjør bra, hver gang! Ta de på fersken når de gjør noe bra, bekreft det for dem, for det vi fokuserer mest på forsterkes og økes.
Stol på de unge! Ikke tvil på deres valg, støtt dem, forstå dem og gi de følelsen av at de selv kan ta bra valg.
Vi har ingen å miste, og jobben kan vi gjøre sammen. Ved å være rause ovenfor hverandre, SE hverandre, gi hverandre feedback og la alle få være den de er!
Gi noen et ekstra kompliment i dag, vær raus og SMIL til de rundt deg. SE OM DET SMITTER:-)
Like viktig er det å gi dem verktøy til å forstå andre, hvorfor noen gjør som de gjør eller sier som de sier. Lære å akseptere forskjeller, og forstå forskjellene.
Jeg tror taller over unge som sliter ikke er så mye større enn før, det er bare kommet opp og frem i lyset. Det var skamfullt å ha en psykisk diagnose før, da var du gal og måtte på galehus.
Ungdommer i dag opplever jeg som helt fantastisk smarte, kjekke og langt fra så opprørske som min generasjon var.
Enig i mye av det du skriver her. aksept og respekt for hverandres ulikheter er enormt viktig. Jeg ser også det samme som deg, at de fleste unge i dag er oppvakte fantastisk engasjerte mennesker som virkelig står opp for seg selv, andre, miljø og politikk. Men man kommer alikevell ikke unna tallene over selvmord i Norge, disse tallene lyver ikke. Jeg ser som sagt en økning i min jobb over unge som prøver og avslutte livet og de som desverre gjør det. Psykisk syke er en ting, men dette er ofte friske oppegående unge som rett og slett har mistet troen på seg selv og livet.